Jeg heter Tanhabai og er 35 år. I 2008 døde mannen min, og jeg stod plutselig alene med ansvaret for tre små barn.
Ashwini var 5 år, Rahul 3 og Priyanka bare en liten baby på tre måneder. Mannen min var alkoholiker, og etterlot oss ingen penger, men heldigvis to små rom i et hus som han delte med sine brødre.
Selv om barna var små måtte jeg ut i arbeid og la naboene se etter dem mens jeg var borte hele dagen. Dette var veldig hardt for barna som var vant til at jeg var hjemme. Etter hvert ble sønnen min Rahul syk. Siden jeg måtte være hjemme å pleie ham mistet jeg jobben min. Uten inntekt måtte jeg be om lån fra naboer og slektninger for å få råd til mat og medisiner. Senere fikk jeg heldigvis en ny jobb. Siden jeg aldri har gått på skole er lønnen lav så enda sliter jeg med gjelden.
Jeg vil at barna skal få gå på skole, og få en utdanning – noe jeg aldri fikk. Til nå har jeg klart å betale alle skoleutgifter, men skulle det oppstå en krise er det mulig at barna blir nødt til å jobbe i stedet for å gå på skole. Det hadde vært veldig fint om min yngste datter Priyanka kunne få en fadder. Da ville hennes utdanning bli sørget for, og jeg ville få bedre råd til de andre barnas skolegang. Det hadde også vært veldig fint å få regelmessig besøk og oppfølging fra en sosialarbeider som kan gi oss råd og støtte.
Tanhabai ønsker at Priyanka får en fadder slik at barna kan fortsette på skolen. Vil du hjelpe den enslige moren Tanhabai med dette?
(Foto: Children’s Future India)